Datatilsynet, Personvernkommisjonen og overtredelsesgebyr.

Datatilsynet

Datatilsynet hevder i henhold til en avisartikkel følgende:

"Vi mener det er avklart av Personvernnemnda at man ikke kan klage på reaksjonsform. Heller ikke Personvernnemnda kan ilegge en strengere reaksjonsform enn det Datatilsynet har gjort, sier xxxx (min anonymisering)."

"Ifølge tilsynet kan han som klager i saken ikke anke beslutningen om at Firma A (min anonymisering) ikke ilegges gebyr. Det følger av at vedtaket ikke retter seg mot klager (min anonymisering), ifølge Datatilsynet som viser til forvaltningsloven."

"Regelen er at man klage på alle enkeltvedtak. Så har vi hatt noen få saker hvor nemnden har påvist at vi har gjort en feil vurdering av hva som er et enkeltvedtak.

Det har vi justert kursen på nå."

Reaksjonsform

De tre best mest benyttede reaksjonsformmer i et vedtak fra Datatilsynet - eller en kombinasjon av disse - er som følger:

1. Pålegg

2. Irettesettelse

3. Overtredelsesgebyr

Datatilsynet hevder i første sitat at en reaksjonsform ikke kan påklages, for deretter i siste sitat å hevde at alle vedtak kan påklages. Dette er en selvmotsigelse!

Datatilsynet hevder i andre sitat at klager ikke kan anke beslutning om manglende overtredelsesgebyr, fordi det ikke retter seg mot klager.

Det siteres følgende fra Datatilsynets årsrapport 2022, side 16:

"En høy andel av henvendelsene som kommer inn til Datatilsynet, er klager på mulige brudd på personvernregelverket fra enkeltindivider."

Faktum er at ingen vedtak i tilknytning til klage fra enkeltindivider retter seg mot klager. Alle vedtak retter seg mot den som er innklaget.

Hvis klager ikke hadde rett til å klage på et vedtak og dets reaksjonsform, hvorfor ble klagen på det opprinnelige vedtaket datert den 28 november 2022 tatt til følge, bortsett fra manglende overtredelsesgebyr?

Personvernnemnda

I første sitat ovenfor hevder Datatilsynet at Personvernnnemda ikke kan ilegge en strengere reaksjonsform enn det Datatilsynet har gjort.

Det siteres følgende fra Personvernnemndas nettside:

"Personvernnemnda behandler og avgjør klager over Datatilsynets vedtak, jf. personopplysningsloven § 22 andre ledd. Personvernnemnda kan prøve alle sider av de sakene som tas til behandling, også Datatilsynets skjønnsutøvelse."

Datatilsynet's uttalelse fremstår dermed i strid med hva Personvernnemnda selv skriver. Dette er ikke mindre enn oppsiktsvekkende.

Personvernkommisjonen

Mandag 26. september 2022 leverte Personvernkommisjonen sin rapport til regjeringen ved kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Ref side 187.

"Personvernforordningen gjelder i utgangspunktet likt, «ord for ord», i alle EØS-land. Fordelen med slike felles regler er blant annet at det kan skape grunnlag for rettsenhet. Dessuten kan de mange aktørene som opptrer på tvers av landegrensene innen EØS, lettere få oversikt over hvilke regler som gjelder. Felles europeiske regler begrenser handlingsrommet for nasjonale lovgivere. Således er det ikke adgang til å gi nasjonale

bestemmelser som strider mot forordningen. Fordi forordningens bestemmelser er meget vidtfavnende og har virkning for de aller fleste lov- og samfunnsområder, innebærer dette en betydelig begrensning i nasjonal lovgivningsmyndighet."

Ref side 191

"Bestemmelser i personvernforordningen går i tilfelle konflikt foran andre nasjonale bestemmelser."

Konklusjon

Personvernnemnda kan prøve alle sider av de sakene som tas til behandling, også reaksjonsform.

EØS-lovens § 2 har forrang. Personvernforordningen går derfor foran de nasjonale bestemmelsene i forvaltingsloven.

Personvernforordningen har ingen begrensning knyttet til klagerett og reaksjonsform slik som Datatilsynet legger til grunn. Det foreligger derfor klagerett grunnet manglende overtredelsesgebyr, og Personvernnemnda må derfor behandle klagen knyttet til manglende overtredelsesgebyr.

Datatilsynet gjennomfører et desperat forsøk på brannslukking og med det øker skandalen i omfang.

Støtt vår Spleis!

Skrevet av Torstein Rønaas